Skoleledelsens bidrag til elevenes læring

Skoleledelsens bidrag til elevenes læring - muligheter og begrensninger

Tydelig skoleledelse er av stor viktighet i forhold til godt lærersamarbeid og pedagogisk praksis. Ledelsens handlinger har konsekvenser for læringsmiljøet og læringsresultatene til elevene.

Læreren er oftest den som får rosen eller kritikken med hensyn til elevenes resultater. Men læreren er avhengig av å ha en tydelig og klar ledelse i ryggen.

Aktiv skoleledelse

Flere studier viser at det er sammenheng mellom elevenes læring og ledelsen. Det må være visse sosiale forhold mellom leder og medarbeidere for at det skal komme elevenes læring til gode. Når ledelsen ved en skole er velfungerende har den en konstruktiv påvirkningskraft på lærernes engasjement. Ledelsen må da også være aktiv og delaktig i virksomheten ved å være med å planlegge og forme undervisningen. (udir.no)

Studier viser også at ledere har i stor grad muligheter til å fremme læringsmiljøet til elevene ved å aktivt skape en felles kultur og verdigrunnlag ved skolen. Når eleven opplever en skolehverdag uten mobbing, med faglig støtte, med trivsel og gode relasjoner til lærerne sine, så øker elevenes læringsutbytte. Ledere må fokusere på kjernevirksomheten i organisasjonen sin, nemlig elevenes læring. Det betyr at de også må legge til rette for at lærerne har gode arbeidsforhold for å planlegge undervisning. (udir.no)



Proaktiv og reaktiv ledelse

Skoleleder er ansvarlig for skolens daglige drift på alle områder. Han eller hun har ansvaret for at alle behov som skolen har oppfylles. God ledelse innebærer å lage gode systemer som hjelper de ansatte til å utføre et godt arbeide, å være i forkant av negative og uønskede situasjoner og ha gode retningslinjer for å vedlikeholde og følge opp langsiktige mål. Dette kalles å være proaktiv. Det motsatte er reaktiv skoleledelse. Her bedrives regelrett brannslukking. Leder må rydde opp i konflikter og andre uønskede forhold i ettertid, og kanskje har situasjonene gått så langt at de blir vanskelige å rydde opp i. (godskole.no)

google.no 



På New Zealand (Robinson 2009) har man funnet åtte handlinger som viser at skoleledelsen har påvirkningskraft på elevenes læring, fem med direkte effekt og tre med indirekte effekt. Størst direkte innvirkning på elevenes læring er at skoleleder engasjerer seg i hva slags praksis lærerne har i sin undervisning. Målet må alltid være for enhver lærer å bli bedre, og at kollegiet har et felles mål om dette. Dernest bør skoleleder ha høye forventninger og uttalte klare mål for sitt personale. For det tredje bør skoleleder sette i gang diskusjoner om hva slags ulike praksiser i undervisningen har for elevenes læring, og gi tilbakemeldinger til lærerne om dette. Det er også viktig at leder vet å utnytte sine ressurser, og sist, legge til rette for et læringsmiljø som virker meningsfullt og oppbyggende.

Indirekte påvirkning på elevers læring kan være å skape pedagogiske relasjoner, for eksempel overgangen mellom ulike skoleslag. Det kan være å avdekke ansattes praksis og tenkningen bak denne. Og til sist; utvelgelse av redskaper til bruk i undervisningen, for eksempel ulike IKT-løsninger. (Robinson 2009)

Det er viktig at leder har fokus på det faglige arbeidet lærerne gjør, og at oppmerksomheten på å stadig bli bedre opprettholdes.

Utfordringer

En skoleleders hverdag inneholder en rekke arbeidsoppgaver.  Det kan tenkes at flere ledere kjenner at det er stor avstand mellom ansvaret de bærer og hvilke muligheter og handlingsrom de har til å få utført både lovpålagte oppgaver og på samme tid være proaktive.

En skoleleder har mange roller og oppgaver. I tillegg til å være leder, motivator, personalansvarlig, veiviser, tilrettelegger og administrator, skal han eller hun også ha ansvar for økonomi, innkjøp, være vikar i lærers fravær, svare på telefonhenvendelser av ymse slag, ordne med vikarer og være sekretær. Skoleledere må også delta på kurs og stadige møter.


google.no


Skolehverdagen er som en direktesending for skoleleder. Saker oppstår gjerne der og da; med elever, foreldre, ansatte, skolebygg og andre henvendelser. En rekke avgjørelser må tas på strak arm, og dette kan medføre at skoleleder opplever at tiden til skoleutvikling ikke strekker til.

Det er begrensninger for hva en leder kan legge inn i jobben sin. Her må det prioriteres. Det må tas beslutninger om hvor mye tid det skal brukes på de ulike elementene, gjerne se på hva som må velges bort. Skoleleder har også et budsjett å forholde seg til, og det er ikke alltid dette er i samsvar med de oppgaver som skal utføres. Noen ganger oppstår konflikter mellom elevens hjem og enkeltlærere. Dette er ikke alltid like enkelt da både foreldre og lærer må tas på alvor, men han eller hun må også sørge for at lærerens og skolens posisjon ikke blir undergravet.

Skolene har i stor grad frihet til å bestemme hvilke metoder som skal brukes i undervisningen for å nå kunnskapsmålene. Dette kan føre til en lite gjennomtenkt og retningsgivende metodebruk da hver enkelt skoleleder må finne sin egen praksis som leder, noe som både er tidkrevende og skaper store ulikheter mellom skoler.







Kilde: google.no


Skoleleder trenger å være i posisjon. Han eller hun må ta sin rolle på alvor, bygge gode relasjoner og tillit. Om en skoleleder ikke har den rette tilliten, kan det bli vanskelig å få gjennomslag i kollegiet. (godskole.no)

Etter min mening, har skoleleder på min arbeidsplass ufattelig mange oppgaver. Å være leder både for barnehage og skole medfører en rekke oppgaver og ansvar som bare den som innehar denne rollen kan forstå rekkevidden av. Slik jeg oppfatter det, er det stadig nye kurs og seminarer det skal deltas på, og møter som skal gjennomføres. Med ganske store reiseavstander i tillegg, er det lett å se at dette tar tid. Men det er etter mitt syn skoleeier sitt ansvar at mer av lederens tid frigjøres til bruk på egen skole til utvikling. Om myndighetenes og KSs krav til samarbeid og utvikling på de enkelte skolene skal oppfylles, mener jeg at med de altomfattende oppgavene en skoleleder skal utføre, burde kanskje disse vært oppe til revisjon hos de "høyere makter".

Skolelederes roller og arbeidsoppgaver er kompleks. Og flere studier tyder på at ledernes handlinger har stor effekt på elevenes læring, både direkte og indirekte. Norsk skole har mange utfordringer med hensyn til hver enkelt elevs læring og økningen av denne, og i praksis er det skoleleder og lærerne som har ansvaret for at dette skal skje.



Kilder:
http://www.udir.no/Upload/Forskning/2013/ForskningViser0113_web.pdf?epslanguage=no
http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/reaktiv-skoleledelse
Robinson, V., Hohepa, M og Lloyd, C. (2009). School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why: Best Evidence Synthesis Iteration. New Zealand.

Bilder:
google.no 
google.no
google.no 

Elever som klikker

Elever som klikker - en trussel i skolen?

Elevene klikker på sine digitale dingser så og si døgnet rundt. Vi ser dem ofte med begge hender på telefonen eller nettbrettet. De leser eller skriver; dypt konsentrert. "Hei! Er det noen hjemme?" spør vi oss. "Ungdommen nå til dags!" og Alt var nå bedre før!" er tanker som kan streife oss mens vi observerer den unge generasjonen.

Kilde: idg.no

Dagens unge kan vi med rette kalle den første nettgenerasjonen. De er internauter; de er meget komfortable og selvsikre internettbrukere i forhold til foreldregenerasjonen. Mulighetene er uendelige på nettet, noe de unge utnytter til det fulle. Her spiller de spill, kommuniserer, søker, opparbeider seg kunnskap, finner digitale læremidler, prøver ut nye identiteter og en hel rekke andre aktiviteter. (Brandal)

På min skole bruker elevene ofte datamaskiner når de arbeider med de ulike fagene. Nesten alt av innleveringer foregår i Fronter, her legges arbeidsplaner og ulik informasjon ut til elever, foreldre og ansatte. Vi har også i de siste årene brukt Mobilskole for å gjøre kommunikasjonen mellom skole, foreldre og elever mer effektiv og brukervennlig. Bruk av Fronter og Mobilskole gjør at vi alle har tilgang til å se, sende og motta beskjeder og dokumenter uavhengig av tid og sted.


Digitale utfordringer 

Den digitale revolusjonen i vårt samfunn preger hverdagen i stor grad. For dagens unge er det en selvfølge med digitale hjelpemidler. Vi andre har i større eller mindre grad måttet venne oss til dem. Enhver som har en mobiltelefon bærer i grunnen med seg verdens største bibliotek. (Breivik)

Puggeskolens tid er forbi. I dag søker vi gjerne opp kunnskap og informasjon på internett. Skolens oppgaver dreier seg om å lære elevene til å kunne sile ut hva som er relevant og nyttig fra det som bare er "digital søppelinformasjon".

Mange lærere synes bruk av varierte digitale hjelpemidler i skolehverdagen kan være en utfordring. Kompetansen blant lærerne kunne med fordel vært bedre for å høyne kvaliteten på IKT-undervisningen. Ofte må man selv sørge for å skaffe seg kunnskap om nyvinninger og hvordan bruke dem. En del skoler kan også mangle ressurser til innkjøp og opplæring av personale. Her kan det kompenseres med at lærerne deler erfaringer med hverandre.

Man kan kjenne på at elevene bruker tiden til andre ting enn det undervisningen er lagt opp til. Det er fristende å sjekke facebook, twitter og se videosnutter på youtube. Dette er distraksjoner som i aller høyeste grad ikke er ønskelig. Lektor Ingunn Kjøl Wiig mener elever må lære seg å håndtere digitale distraksjoner. Skolen må gi dem digital dannelse. Det er viktig at læreren er en tydelig rollemodell og at elevene tilegner seg gode vaner i forhold til nettbruk. (Wiig)

For en tid tilbake hadde vi på min skole problemer med at elever brukte telefon i timene og at de ikke slo av lyden før undervisning. Vi ble da enige om at alle elevene skulle legge telefonen i en eske på kateteret ved timens start, for så å få den tilbake når det ble friminutt. Erfaringen med dette var at det tok tid før vi kunne starte timen på grunn av at noen elever vegret seg for å legge den ved læreren, andre glemte slå av lyden og noen måtte ut i korridoren for å hente sin mobil i jakken. Etter evalueringen av dette prøveprosjektet ble vi enige om å slutte å samle inn telefonene. Ved å gi elevene denne tilliten om at telefonen generelt skal være avslått i timene, så har problemet nesten forsvunnet av seg selv.

Familieterapeuten Jesper Juul legger vekt på å gi de unge tillit. Vi kan og skal ikke kontrollere de unge ned i minste detalj. Vi skal veilede, men erfaringene og valgene må de unge stå for selv. (Juul)

Wiig nevner på sin blogg at lærerne må utøve en tydelig klasseledelse for å unngå at elevene "misbruker" internett i undervisningen. Altså skal læreren være like tydelig ved bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen som hun/han er i undervisningen uten bruk av disse.

Digitale muligheter

Mulighetene i vårt digitale univers er enorme. Min skole har en rekke muligheter til å integrere det digitale i den daglige undervisningen. Vi har blant annet et flott datarom med smartboard, prosjektorer på halvparten av klasserommene og et bra antall med bærbare datamaskiner. De fleste elevene har mobiltelefoner, og mange har nettbrett. Jeg er ikke kjent med at elevene får bruke for eksempel sin egen telefon i undervisningsøyemed i særlig stor grad. Men ett eksempel har jeg likevel tenkt å vise:

Privat foto. Fotograf: Ella Marie Nilsen


Min datter på 9 år tok dette bildet da klassen hadde temaet Land Art i fjæresteinene. Gruppevis skulle de lage kunst av det de fant i fjære. Bildene kunne for eksempel blitt brukt i en fotohistorie eller en fotomontasje som elevene kunne laget i ettertid.

Ved bruk av digitale hjelpemidler i klassene kan man gjerne gi elevene oppgaver med korte tidsfrister slik at fristelsen for å gjøre andre ting minimeres. Det gjelder å få eleven til å føle at de går glipp av noe om de ikke følger med. (Wiig)

Facebook og blogg kunne for eksempel brukes til å ha faglige diskusjoner og gi elevene muligheter til å bygge opp et nettverk der de kunne stille spørsmål og forhåpentligvis få et raskt svar. (Wiig)

Undervisningsvideoer kan være en mulighet å prøve ut i klassene. Da kan hver enkelt elev for eksempel gå tilbake i filmen om det er noe som er uklart eller noe man går glipp av. (Breivik) Imens er læreren frigjort til å veilede de som trenger det. (Wiig)

Konklusjon

På min arbeidsplass er det flere utfordringer og ikke minst muligheter til å integrere den allerede komplekse kompetansen elevene har innen digitalitet inn i undervisningen. Det gjelder å se på ungdommen og deres kunnskaper som en ressurs og ikke noe som er kjempeskummelt. Disse unge menneskene trenger gode rollemodeller og adekvat opplæring med hensyn til den digitale fremtiden. Den kommer om vi vil eller ikke. Men av og til må det være lov å la tiden få stå litt stille og nyte nuet uten å måtte klikke...

Privat foto. Fotograf: Linda E. Nilsen




Kilder:
http://www.mobilskole.no/ 
http://no.wikipedia.org/wiki/Fronter 

Brandal, Per Arne (2004):  http://www.hivolda.no/index.php?lang=nyn&displayitem=1767&module=news
Breivik, June: Forelesning BI Nydalen 29.04.2014
Wiig, Ingunn Kjøl: http://ingunnkjolwiig.no/blogg/2014/1/25/ikt-i-skolen-hvordan-kan-lreren-fa-ikt-til-a-fungere-i-praks.html
Juul, Jesper (2012): Tenåringer i familien

Bilder:
idg.no
Ella Marie Nilsen
Linda Engen Nilsen