Hvordan skape gode multikulturelle skolesamfunn?

Vi skapes når vi skaper noe sammen med andre. Komensky

 
Kilde: Can Stock Photo 


Hvordan kan ledere ta hensyn til ulike kommunikasjonsvaner og verdier for å skape et mer inkluderende elev- og arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn?

Kommunikasjon er et meget viktig stikkord når vi snakker om ledelse. Ledelse er kommunikasjon. I møte med elevene, foreldrene og kollegene er det avgjørende at informasjon deles slik at tilliten opprettholdes mellom partene.

På min skole og i min hverdag er det lite utfordringer i forhold til kulturelle forskjeller. Jeg arbeider på en liten bygdeskole der elevgruppen så og si er homogen. Området er i noen grad preget av samiskættede familier og samisk kultur, og noen få familier hvor en av foreldrene kommer fra et annet land og/eller verdensdel. Storsamfunnet ellers er preget av en multikulturell utvikling, som forhåpentligvis også i sterkere grad vil gjøre seg gjeldende i min kommune.

Grunnskolelovens § 9a-1 sier: "Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring." Se mer om lovene for elevene sitt skolemiljø her:
http://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/§9a-1
Videre leser vi i Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis!:
En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikheter i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for og anerkjennelse av ulikheter.


I et multikulturelt skolesamfunn må man inkludere og respektere elevenes kulturer og språk. Som regel er det familien til den enkelte elev som overfører kultur til barnet. Men også skolen, lokalsamfunnet og storsamfunnet spiller en rolle i denne overføringen, og om ikke eleven deler samme språk og kultur som disse, kan det oppstå misforståelser og misoppfatninger som er viktig å ta med i kartleggingen i forkant av elevens sosialisering. Målet er å gi barnet en positiv identitet, ferdigheter, kunnskap og bli seg bevisst egne holdninger. (Statped) Dette medfører at det må gis rom for diskusjon i saker som for eksempel rasisme, likestilling og kulturelle ulikheter. (Humborstad) I slike diskusjoner er det viktig å være varsom og åpen for ulike perspektiver på disse omdiskuterte temaene.

Multikulturell tilnærming
Å komme i dialog med foreldrene er viktig, gjerne ved bruk av tolk. Først må man kartlegge flere sider ved elevens liv slik at man oppnår et helhetlig bilde. I tillegg trengs en ressursperson eller skriftlige kilder som kan være behjelpelig med å veilede og gi informasjon om barnets bakgrunn, eksempelvis tradisjoner, holdninger og verdier. (Statped)

Eksempler på tiltak som kan implementeres  i undervisningen

• Bruk av tolk i foreldresamtaler og ved utarbeidelse av ulike planer 
• Bruk av barne- og ungdomslitteratur med opprinnelse fra elevens hjemland
• Inkludere bruk av "berømte" personer med samme etniske bakgrunn i undervisningen 
• Bruke lek, dans og andre aktiviteter fra elevens opprinnelsesland
• Opprinnelsesland tas opp i ulike fag, eksempelvis samfunnsfag, RLE, norsk. Dette betinger at læreren/lederen skaffer seg bred og relevant kunnskap i forkant
• For at klassen skal tilegne seg kunnskap og forståelse om ulike kulturer kan temaer om festdager, høytider og ulike tabu tas opp i klassen
• Familien kan delta i ulike klasseaktiviteter for å øke sin kunnskap om skolesystemet og hvordan undervisng foregår i Norge
• Skolen kan legge til rette for deling av kunnskap om kulturen gjennom ulike arrangement
• Skolen må ta høyde for og legge til rette for ulike læringsstrategier
• En etnisk norsk og jevnaldrende elev kan fungere som "mentor"
• I undervisningen kan man bruke oppgaver der elevene må samhandle for å løse et problem/utfordring

(Statped)



Kilde:  Google.no



På Humborstads forelesning ble det fremlagt 7 principals for culturally responsive teaching and learning, disse er mye brukt i USA. De kan kort oppsummeres slik:

1. Eleven skal godtas for den han/hun er
2. Læreren må genuint vise at hun/han bryr om hver enkelt elev
3. Hver enkelt elev skal kunne finne noe på skolen som han/hun kjenner seg igjen i
4. "Fang" eleven der han/hun viser seg smart, ha tro på elevens evner
5. Møt eleven på hans/hennes nivå
6. Bygg relasjoner; repekt begynner med læreren
7. Bruk gruppearbeid; det kan bli for mange instruksjoner

Alle elever har ulikt utgangspunkt når de starter på skolen. Slik sett kan ideen om en flerkulturell skole passe inn i prinsippet om tilpasset opplæring. Begrepet tilpasset opplæring inneholder mer enn bare at det skal tilpasses elevens evner, det skal også tas hensyn til elevens kulturelle bakgrunn. Det er en pedagogisk utfordring med tilpasset og individuell opplæring. Det hevdes at dette kun kan skje ved et omfattende samarbeid lærerne imellom, ledet av rektor. Rektor har har det overordnete ansvaret for at alle opplever likeverdig behandling på skolen. Derfor er det viktig at skoleledelsen vet hva som foregår, hvorfor og hvordan. (skoleledelse.no)


Mange kriterier skal oppfylles for å kunne nærme seg "det gode multikulturelle skolesamfunn". Om alle, uansett bakgrunn, skal få ta del i den allmennskunnskapen myndighetene har lagt til grunn, betinger det at de økonomiske, holdningsmessige og kunnskapsmessige rammene er brede nok.



Kilder:

• http://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/%C2%A79a-1
• http://www.statped.no/Global/Publikasjoner/Statped%20skriftserie/013%20Kapittel%2010%20Veiene.pdf
• Humborstad, Sut I Wong : Forelesning BI Nydalen 04.03.14 
• http://skoleledelse.no/mastergrader/siv-grete-stamnes-masteroppgave-2012.pdf 

Hva er en god leder?

Hva er en god leder? Og hva slags lederskap utøver vår arbeidsgiver KS?

  
Kilde:https://www.google.no/search?rls=org.mozilla%3Anb-

Siden tidenes morgen har mennesket trengt en i gruppen som kunne vise vei.

Å inneha en lederfunksjon vil alltid medføre at andre har en mening om deg. Er du omsorgsfull? Er du snill og grei? Har du klare mål og visjoner? Har du styring? Er du kontrollerende? Er du rettferdig?

Lederen blir utsatt for diskusjon og kommentarer på arbeidsplassen, rundt kjøkkenbordet til medarbeidere, i media og av forskere. Martinsen nevnte på sin forelesning (BI 27.01.14 ) at ledere og lærere kanskje var de yrkesgruppene som «alle» mente seg berettiget til  å ha en mening om, til tross for at man kanskje aldri selv har hatt noe erfaring i disse stillingene. De aller fleste tror de kjenner skolen siden de selv har vært elever en gang i tiden, og sjefens jobb har vi vel alle en mening om hvordan bør fylles på en tilfredsstillende måte.

Det finnes ulike teorier om lederatferd. Den som har mest fokus i dag, er transformasjonsledelse. I lys av denne teorien vil jeg dra inn en debattartikkel som styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, skrev i Aftenposten 30. januar 2014.

Den klassiske definisjonen på ledelse er «en prosess hvor et individ påvirker en gruppe til å nå et felles mål» (Northouse 2001, Martinsens forelesning, BI 27.01.14) Imidlertid finnes det mange definisjoner av hva ledelse er og det må ses på i forhold til hvilken kontekst den fungerer i. En leder er en person med ansvar for en organisasjon eller underenhet, og denne personen innehar en rekke roller i forbindelse med dette ansvaret. Disse kan deles i tre: Den mellommenneskelige rollen, informasjonsrollen og beslutningsrollen. (Martinsen 2009:48-53)

Hva slags lederstil er ønskelig?

Av alle egenskaper som kan tenkes at en leder bør ha, la Martinsen (forelesning BI 27.01.14) vekt på omtanke. Å vise omtanke er det som virker best. Forskning viser at ledere som bryr seg, gjør det best forretningsmessig også.

Mange tenker på ledelse som kontroll og styring, noe som ble vektlagt tidlig i den industrielle tidsalder. Arbeidslivet har gjennomgått store endringer siden den gang. I vårt kunnskapssamfunn har gjerne medarbeidere mer eller annerledes kompetanse enn lederen sin. Dette resulterer i at nye ledelsesformer tvinger seg fram. Medarbeidere krever selvstendighet og tillit i sin arbeidssituasjon. Ledere har en viktig funksjon ved å bygge folk opp til å tåle stadige endringer og omorganiseringer.

Kvaliteten på forholdet mellom leder og medarbeider er viktig. Legger lederen merke til når jeg gjør en ekstra innsats? Det er avgjørende å ha øye for den enkelte medarbeider og skape gode relasjoner.

God ledelse assosieres grovt sett med oppgaveorientering og styring, relasjonsledelse, og transformasjonsledelse og inspirasjon. I tillegg vil jeg si litt om selvledelse og passiv ledelse her.

Oppgaveorientering

At en leder er oppgaveorientert betyr at han eller hun er målbevisst, at arbeid mot målene følges opp og at de belønner medarbeiderne som når målene. Belønning inngår i transaksjonsledelse, som på mange måter er det motsatte av transformasjonsledelse som bruker straff og belønning som insentiver. Videre bør lederen evaluere måloppnåelsene og lære av dette i videre arbeid.

 

Kilde: http://www.pobrunstad.no/wp-content/uploads/2011/05/Dominerende-leder.jpg

Relasjonsledelse

Med dette menes at lederen bør bruke tid og lytte på medarbeiderne, støtte deres kompetanseutvikling i forhold til organisasjonens behov, underbygge mestringsopplevelsene deres, stimulere til samarbeid og selvstendighet, og inspirere til økt innsats.

Transformasjonsledelse

Transformasjon betyr dyptgripende endring og beskriver god ledereffektivitet. Denne type ledelse kan føre til endringer av medarbeideres innstilling, motivasjon og innsats. Et godt eksempel på dette er en leder som viser at han eller hun tror på det han eller hun gjør og går foran som gode eksempler. Her er det også viktig at lederen viser omtanke og stimulerer intellektet til medarbeiderne. Videre bør fokuset være på medarbeidernes tenkning; Kan ting gjøres på en annen måte? Hva er mest effektivt? Resultatet av denne typen ledelse kan være med å øke innsatsen og prestasjonene til den enkelte.

Selvledelse

Superledelse er en leder som veileder i selvledelse. Her må medarbeiderne reflektere over egen praksis. Hva kan jeg gjøre bedre? Hvordan kan jeg gjøre det bedre? Autonomi fremmer kvalitet og trivsel. Gjennomselvledelse blir medarbeiderne aktive og medansvarlige i organisasjonen på flere plan; det være seg planlegging, beslutningstaking og evaluering. Dette gir medarbeiderne mer handlingsrom, men også mer ansvar og frihet. (Martinsen 2009)


Ikke-ledelse/passiv ledelse
Dette handler om lederen som ikke bryr seg. Denne utsetter handlinger, er fraværende og likegyldig. Han eller hun er ikke opptatt av resultater, og unngår å ta beslutninger og ta tak i vanskelige saker. En slik leder lar medarbeiderne gjøre som de vil, og har vansker med å gjøre de riktige prioriteringene. Videre kan en slik leder være opptatt av kun å korrigere feil som medarbeiderne gjør, samt akseptere mange og store feil før han eller hun griper inn. Målet er å fortsette som før. 

Konsekvensene av en slik ledelsesstrategikan bli mer usikkerhet, frustrasjon, likegyldighet og mobbing blant medarbeiderne. Faren for at enkelte bare tar styringen er også overhengende. Slike organisasjoner har ofte lite utvikling fordi medarbeiderne aldri får tilbakemeldinger, som igjen virker demotiverende. Demotiverte mennesker gjør ofte kun det de må og det de har fått instruksjon i. Sjansen for at konflikter utarter seg er også stor.
(Martinsen, Øyvind Lund: Forelesning BI Nydalen 27.01.14)



Når en blind leder en blind, faller begge i grøften.
Bibelen. 


 Kilde: lederskap.wordpress.com



Lærerne og KS
Og hvordankan så dette settes i sammenheng med hva KS som arbeidsgiver for lærerne kobles inn i dette? Her kan du lese debattinnlegget jeg har tatt utgangspunkt i: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Ma-tilpasses-skolens-behov-7451134.html#.UxMqOYXHi8A

Jeg vil ikke ta stilling til KS sine forslag til ny arbeidstidsavtale for lærerne i dette innlegget. Forslaget, slik jeg ser det, kan gi både fordeler og ulemper for de impliserte.

Men, jeg vil gjerne komme med noen kommentarer om det som styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, skrev i sitt debattinnlegg i Aftenposten 30.01.2014. Det første jeg reagerer på er hennes argumentasjon om at lærernes arbeidstid ikke bør bestemmes sentralt. Her mener jeg at det jo akkurat det hun legger opp til når det er KS sentralt som bestemmer at det IKKE skal bestemmes sentralt hvordan arbeidstiden skal reguleres. Moderne ledelsesteori; transformasjonsledelse, og forskning, viser viktigheten av å få med seg medarbeidere i omstillingssituasjoner. Forslaget fra KS viser en tydelig og klar motstand fra lærere og andre ansatte i skolen i hele landet.

KS-lederen skriver også om at skoleleder skal få utvidet sin disponering av lærernes arbeidstid. I dag har rektorene noe tid de disponerer, KS ønsker at rektor skal få enda mer. Jeg tør ikke spekulere i hva dette kan medføre. Sånn som ståa er i dag, er det vanskelig å få øye på selvledelsen oppi dette. Min påstand er at lærere er meget flinke selvledere. Lærerne må kontinuerlig reflektere over egen praksis, det blir man uansett tvunget til i møte med elevene.

KS bør, etter min mening gå grundig gjennom sine ledelsesstrategier før de går videre med sitt forslag. Det er viktig å være på lag når endringer skal skje!














Kilde: lederskap.wordpress.com



Kilder:
Martinsen, Øyvind Lund: Perspektiver på ledelse, 2009

Martinsen, Øyvind Lund: Forelesning BI Nydalen 27.01.14

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Ma-tilpasses-skolens-behov-7451134.html#.UwuUIIWmX-I