Kilde: Can Stock Photo
Hvordan kan ledere ta hensyn til ulike kommunikasjonsvaner og verdier for å skape et mer inkluderende elev- og arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn?
Kommunikasjon er et meget viktig stikkord når vi snakker om ledelse. Ledelse er kommunikasjon. I møte med elevene, foreldrene og kollegene er det avgjørende at informasjon deles slik at tilliten opprettholdes mellom partene.
På min skole og i min hverdag er det lite utfordringer i forhold til kulturelle forskjeller. Jeg arbeider på en liten bygdeskole der elevgruppen så og si er homogen. Området er i noen grad preget av samiskættede familier og samisk kultur, og noen få familier hvor en av foreldrene kommer fra et annet land og/eller verdensdel. Storsamfunnet ellers er preget av en multikulturell utvikling, som forhåpentligvis også i sterkere grad vil gjøre seg gjeldende i min kommune.
Grunnskolelovens § 9a-1 sier: "Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring." Se mer om lovene for elevene sitt skolemiljø her:
http://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/§9a-1
Videre leser vi i Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis!:
En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikheter i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for og anerkjennelse av ulikheter.
I et multikulturelt skolesamfunn må man inkludere og respektere elevenes kulturer og språk. Som regel er det familien til den enkelte elev som overfører kultur til barnet. Men også skolen, lokalsamfunnet og storsamfunnet spiller en rolle i denne overføringen, og om ikke eleven deler samme språk og kultur som disse, kan det oppstå misforståelser og misoppfatninger som er viktig å ta med i kartleggingen i forkant av elevens sosialisering. Målet er å gi barnet en positiv identitet, ferdigheter, kunnskap og bli seg bevisst egne holdninger. (Statped) Dette medfører at det må gis rom for diskusjon i saker som for eksempel rasisme, likestilling og kulturelle ulikheter. (Humborstad) I slike diskusjoner er det viktig å være varsom og åpen for ulike perspektiver på disse omdiskuterte temaene.
Multikulturell tilnærming
Å komme i dialog med foreldrene er viktig, gjerne ved bruk av tolk. Først må man kartlegge flere sider ved elevens liv slik at man oppnår et helhetlig bilde. I tillegg trengs en ressursperson eller skriftlige kilder som kan være behjelpelig med å veilede og gi informasjon om barnets bakgrunn, eksempelvis tradisjoner, holdninger og verdier. (Statped)
Eksempler på tiltak som kan implementeres i undervisningen
- Bruk av tolk i foreldresamtaler og ved utarbeidelse av ulike planer
- Bruk av barne- og ungdomslitteratur med opprinnelse fra elevens hjemland
- Inkludere bruk av "berømte" personer med samme etniske bakgrunn i undervisningen
- Bruke lek, dans og andre aktiviteter fra elevens opprinnelsesland
- Opprinnelsesland tas opp i ulike fag, eksempelvis samfunnsfag, RLE, norsk. Dette betinger at læreren/lederen skaffer seg bred og relevant kunnskap i forkant
- For at klassen skal tilegne seg kunnskap og forståelse om ulike kulturer kan temaer om festdager, høytider og ulike tabu tas opp i klassen
- Familien kan delta i ulike klasseaktiviteter for å øke sin kunnskap om skolesystemet og hvordan undervisng foregår i Norge
- Skolen kan legge til rette for deling av kunnskap om kulturen gjennom ulike arrangement
- Skolen må ta høyde for og legge til rette for ulike læringsstrategier
- En etnisk norsk og jevnaldrende elev kan fungere som "mentor"
- I undervisningen kan man bruke oppgaver der elevene må samhandle for å løse et problem/utfordring
Kilde: Google.no
På Humborstads forelesning ble det fremlagt 7 principals for culturally responsive teaching and learning, disse er mye brukt i USA. De kan kort oppsummeres slik:
- Eleven skal godtas for den han/hun er
- Læreren må genuint vise at hun/han bryr om hver enkelt elev
- Hver enkelt elev skal kunne finne noe på skolen som han/hun kjenner seg igjen i
- "Fang" eleven der han/hun viser seg smart, ha tro på elevens evner
- Møt eleven på hans/hennes nivå
- Bygg relasjoner; repekt begynner med læreren
- Bruk gruppearbeid; det kan bli for mange instruksjoner
Alle elever har ulikt utgangspunkt når de starter på skolen. Slik sett kan ideen om en flerkulturell skole passe inn i prinsippet om tilpasset opplæring. Begrepet tilpasset opplæring inneholder mer enn bare at det skal tilpasses elevens evner, det skal også tas hensyn til elevens kulturelle bakgrunn. Det er en pedagogisk utfordring med tilpasset og individuell opplæring. Det hevdes at dette kun kan skje ved et omfattende samarbeid lærerne imellom, ledet av rektor. Rektor har har det overordnete ansvaret for at alle opplever likeverdig behandling på skolen. Derfor er det viktig at skoleledelsen vet hva som foregår, hvorfor og hvordan. (skoleledelse.no)
Mange kriterier skal oppfylles for å kunne nærme seg "det gode multikulturelle skolesamfunn". Om alle, uansett bakgrunn, skal få ta del i den allmennskunnskapen myndighetene har lagt til grunn, betinger det at de økonomiske, holdningsmessige og kunnskapsmessige rammene er brede nok.
Kilder:
- http://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/%C2%A79a-1
- http://www.statped.no/Global/Publikasjoner/Statped%20skriftserie/013%20Kapittel%2010%20Veiene.pdf
- Humborstad, Sut I Wong : Forelesning BI Nydalen 04.03.14
- http://skoleledelse.no/mastergrader/siv-grete-stamnes-masteroppgave-2012.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar